En gang i tiden var fotballtrøyers eneste formål å skille lagene fra hverandre.
Noen ganger tvang riktignok overtro til at man endret på draktene, og et eksempel på dette er Brasils landslag, som frem til 1953 spilte i hvite drakter. Seleção” tapte nemlig VM på hjemmebane i 1950, noe som skulle vise seg å bli en svært så traumatiserende opplevelse for det brasilianske folket. Det ble nemlig så traumatiserende at brasilianerne ville slutte å spille i de samme fargene man hadde brukt under det store nederlaget, så fire år senere, under verdensmesterskapet i 1954, stilte Brasil med de velkjente gule og blå draktene vi kjenner til den dag i dag.
Poenget er likevel at slik endringer på fotballdrakter aldri skjedde i markedsføringsøyemed. Først da Admiral i 1973 signerte en avtale om å designe draktene til Leeds United, begynte ting å endre seg. Avtalen innebar at Leeds kunne selge replikatrøyer med Admiral-logoen på, noe som gjorde utstyrsprodusenten kjent. Med dette var et helt nytt marked født.
Ikke lenge etter fulgte sponsing av fotballtrøyer, på tross av at dette ikke var noe de store klubbene begynte med. Det lite meritterte engelske laget Kettering Town trykket “Kettering Tyres” på trøyene i 1976, men ble like etter nektet av det engelske fotballforbundet å bruke disse. Deretter søkte Derby County og Bolton Wanderers om å få reklamere på skjortene sine, og i 1977 ga FA lisens til dette. Det har banet vei for mange million- og milliardkontrakter, som har blitt en vanlig del av dagens fotball. Real Madrid for eksempel mottar rundt én milliard krone per sesong fra Adidas, for å spille i sistnevntes drakter. Så mye penger mottok sannsynligvis ikke Kettering Town I sin tid.
Men det er ikke bare det økonomiske aspektet ved fotballstrøyen som har utviklet seg, det har også teknologien som brukes i selve skjorten.
Dry-fit-teknologien som har eksistert i rundt tyve år er eksempel på dette, og hjelper spillerene med å få transportert bort svette under kampen. Italias VM-drakt fra 2014, tok utviklingen av fotballtrøyer ytterligere videre ettersom den skulle inneholde en spesiel tape som “mikro-masserte” spillernes muskler mens de hadde den på.
I dag bruker mange mosjonister og aktive personer fotballdrakter som treningstøye og treningsshorts, mens det har blitt standard med pulsmåler og GPS i draktene til profesjonelle fotballspillere. Dette hjelper trenere å kartlegge spillernes prestasjoner og kapasitet ned til minste detalj.
Fra å bare være et instrument for å skille mellom to lag, har fotballtrøyer midt sagt blitt en stor industri. De brukes som en metode for å innbringe inntekter og omdømme, hvor store klubber tjener enorme summer på å selge skjorter med spillernes navn på. Hvordan fotballdraktene vil utvikles videre er jaggu ikke godt å si, men de vil helt garantert forsette å være en sentral del av spillet!