Nå som Eliteserien (tidligere kalt Tippeligaen) er i gang for fullt er det mye prat om fotball over alt. Få har vel klart å unngå å høre at Rosenborg, som ofte vinner «The Double» (både serien og cupen), nå ligger og vipper helt nederst på tabellen. Til stor frustrasjon for trøndere og andre ihuga RBK-fans. For oss andre som heier på andre lag er det derimot til stor glede at det er en aldri så liten krise i Rosenborg, for da er det endelig litt spenning igjen. For det er ikke til å stikke under en stol at det er litt kjedelig når det samme laget, år etter år, drar hjem begge de store trofeene.

Så til den store diskusjonen. Hvem har skylden når det går dårlig? Som regel er det treneren som får hele skyllebøtta. Det er treneren som får sparken når noe går galt. Men hva med de 11 spillerne som er ute på matta? Er de helt uskyldige oppi det hele? For ikke å snakke om ledelsen i klubbene. De kan da vel heller ikke være helt uten skyld? Er det ikke på tide at både norske og utenlandske klubber begynner å se litt bredere på tingenes tilstand?

Når du og jeg går på jobb er det visse ting som forventes av oss, og da mener jeg ikke at vi må ta på oss sko fra converse og dyre merkeklær. Nei, det viktigste er at vi gjør en god jobb. Men hva skal til for å gjøre en god jobb? Jo, vi må først og fremst trives. Og vi må ikke kun trives med arbeidsoppgavene. De kan være så spennende som bare det, men det hjelper lite om strukturen i firmaet ikke fungerer. Dersom bedriften blir drevet av en uprofesjonell ledelse vil det smitte videre over på vår arbeidsinnsats. Hvis vi ikke blir anerkjent for det vi gjør, vil det også påvirke vårt humør og glede over jobben.

På samme måte må vi fungere som kolleger. Hvis vi oppfører oss elendig overfor arbeidskameratene våre vil dette smitte over på de. Og det vil gjøre at de gjør en dårlig jobb – nettopp fordi vi forsurer dagen deres.

Og akkurat sånn er det nok i fotballen også. De burde begynne å se mer på det som en bedrift og en arbeidsplass, og ikke kun som en fotballklubb som skal vinne alle kampene og toppe Eliteserien år etter år. Jovisst er det det viktigste om klubben skal overleve. Men uten trivsel, uten en god ledelse og uten en god struktur, vil man ikke kunne oppnå de målene. Det holder at det er én medspiller som oppfører seg dårlig overfor de andre. Dette forsurer dagene til resten av laget, og resultatene påvirkes deretter. En ledelse som kun krever resultater, men som ikke ser enkeltpersonene, vil ikke få spillere som yter maks.

Det handler om lagarbeid i de fleste bedrifter. Og det gjør det også i en fotballklubb. Trivsel, samhold og gode ledere er alfa og omega. Dessverre er nok dette mangelvare i enkelte fotballklubber, der alt handler om prestasjoner og penger.

Leave a comment

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *